Det er deilig å være norsk i Danmark sier reklamen. Jeg kan
legge til att det er like greit for en svenske.
I Norge går debatten het når det gjelder engangslisens til
friidrettsforbundet.
Jeg må si att jeg liker ikke engangslisenser i noen
idretter.
Men jeg har forståelse for en liten "gave" inn til
forbundet på noen kroner og så det som dekker en eventuell forsikringsordning
hvis det trengs. Men jeg liker også å kalle en spade for en spade.
Å grave langt ned i en mosjonærs lommebok og så påstå att
dette kommer landsdeler, folkhelse, klubber og utøveren til gode er bare vas.
Det friidrettsforbundet påønsker er å fylle kassen med penger fra arrangement
som ikke handler om "baneidrett".
Da spør jeg rett ut. Hva vill vi med idretten? Hvilken vei
skal vi gå?
Jeg ønsker mer aktivitet og til en billigere kostnad.
Jeg kan ikke forstå att friidrettsforbundet ønsker å gå den motsatte vei. Ingen av argumentene til forbundet stemmer med min egen overbevisning.
La meg ta Danmark som ett eksempel. Der arrangeres en enorm
mengde med lokale løp som sjelden koster mer enn 50/100 Dkr. Med ett enkelt søk
på www.motionslop.dk så finner man alltid
ett løp i t.eks. Nordjylland. Motionsløb.dk's løbskalender finner 1192 løp i
2013.
http://motionslob.dk/ |
http://motionslob.dk/l%C3%B8bskalender
Her koster det 50 (halvtreds) danske kroner i startavgift
for marathondistansen (30 for halv).
Rundt 100 løpere som løper seks runder med totalt to
drikkestasjoner.
Det som er mest fantastisk er att denne startavgift er mer
eller mindre lik den avgift friidrettsforbundet vill ha i avgift i snitt per
deltagere i norske løpekonkurranser.
|
For den som ønsker å lese litt om debatten på Kondis.no så legger jeg med tre linker:
Representant fra Ranrike Berserk & Triathlon betaler startavgiften til Hals Barre Marathon på halvtreds kroner. |
Nok om engangslisens. La meg si noen ord om Hals og Danmark:
I Danmark arrangeres mange løp som Canonball løb. Dette er rundløyper som kanskje ikke blir så interessante men i alle fall enkle å arrangere. Når jeg var i Hjallerup 2012 så var det 14 runder innen man gikk i mål på Marathon. Hals Barre har kun seks men fortsatt en stor mental prøve. Av disse 7.x kilometer så var det 3,5 asfalt/betong og så resten var gress, sti og hardpakket grus (bitte litt klit).
Nydelig vær og vindstille hjelper når man er i Danmark og har lange åpne strekk forran seg.
Dette er noe jeg liker med Danmark. Se på vikeplikskiltet som er plassert innen bilister passerer eller stanser på sykkelveien. Er det ikke enkelt og genialt? Hvorfor kan vi ikke ha det sånn i Norge?
Her løpte vi seks ganger og ALLE biler stoppet og "kigget" innen de kjørte ut på hovedveien.
Og så var det etter løpet......
NB: Det er ikke jeg som har lagt igjen 100 kroner!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar